HMS-Hovedbok

HMS Hovedside:

Kap 1 Helse, miljø og sikkerhet

Kap 2 Organisering og ansvar – HMS arbeidet

Kap 3 Lover og forskrifter

Kap 4 Tilsyn og revisjon (Prosedyrer for behandling og lukking av avvik)

Kap 5 Personalpolitikk

Kap 6 HMS dokumentasjon av uønskede hendelser

Kap 7 Vernerunder/systematisk HMS-arbeid i den enkelte enhet


7.1 Vernerunder
7.2 Risikovurdering/risikoanalyser
7.3 Brannvern
7.4 Opplæring HMS
7.5 Årlig systemrevisjon av HMS håndbøker

Kap 8 Oversikt over vedlegg



Tilbake til kommunens hjemmeside.

Kap 7 Kartlegging/ vernerunder

7.1 Vernerunder/systematisk HMS-arbeid i den enkelte enhet

Formål: Formålet med vernerunde er å sikre at arbeidsmiljøet minst en gang i året blir kontrollert for å avdekke avvik og risiko for helseplager, ulykker, brann etc.

Omfang:
Det skal gjennomføres en vernerunde ved alle kommunens verneområder minimum en gang i året, og ellers når spesielle forhold tilsier det.

Ansvar: Leder på verneområde har ansvar for å gjennomføre minst en vernerunde hvert år.

Runden må tas i god tid før budsjettprosessen starter slik at eventuelle tiltak kan innarbeides i budsjett.

Leder har ansvar for at verneombud er med på runden, og for å kalle inn eventuelle andre som bør være med på vernerunde.

Framgangsmåte:
Alle ansatte skal informeres om vernerunden i rimelig tid på forhånd, slik at de har mulighet til å sette seg inn i hva som skal foregå, og kunne foreslå forbedringer til leder eller verneombud.

Når vernerunden er gjennomført går man gjennom forholdene som ble avdekket i vernerunden. Ferdig utfylt skjema fra vernerunden er da å regne som handlingsplan. Det er viktig å skille mellom akutte forhold/strakstiltak (forhold som krever ytterligere utredning men som likevel er gjennomførbart innenfor eksisterende rammer), og tiltak som ikke er gjennomførbart utenfor rammen. Disse må for eksempel overføres til neste årsbudsjett evt. søke om ekstramidler etc.

Arkivering: Ferdige dokument skal oppbevares i enhetens HMS-system.

7.2.Risikovurderinger/ risikoanalyser

Formål:
Avdekke/redusere de risikoforhold som eksisterer ved å systematisk kartlegge uønskede hendelser og tilstander, og ut fra dette iverksette forebyggende tiltak i forhold til disse, og utarbeide rutiner i tilfelle ulykker som medfører skader oppstår.

Omfang: Ved avdelinger hvor det utføres arbeider som kan være helseskadelig og medføre helseskade, eller som innebærer fare for ulykker eller skader, skal det foretas en risikovurdering, og utarbeides prosedyrer for hvordan de aktuelle arbeidsoppgavene skal utføres sikkert. (vedlegg 11).

Målgruppe:
Alle ansatte som arbeider med noe som kan være helseskadelig, eller som risikerer fare for ulykker eller skader.

Ansvarlig:
Leder på området er i henhold til arbeidsmiljøloven ansvarlig for å kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.

Fremgangsmåte:
Risikovurdering og analyse foretas i planleggings- og kartleggingsfasen i en HMS-prosess.

Ved risikovurdering skal de ansatte trekkes aktivt inn i arbeidet, som består av 3 faser:

1. Kartlegging og identifisering av uønskede hendelser eller tilstander
2. Vurdering/analyse av risiko
3. Prioritering av risikoer for tiltak og videre oppfølging

Prioriterte tiltak føres inn i HMS-handlingsplan.

De ansatte signerer på at de har lest risikovurderingen og satt seg inn i det.

Klassifisering og rangering med hensyn til sannsynlighet:

1. Svært ofte minst en gang i måneden
2. Ofte ca. 10 hendelser pr. år
3. Sannsynlig ca. 1 hendelse pr. år
4. Lite sannsynlig ca. 1 hendelse pr. 10 år
5. Usannsynlig ca. 1 hendelse pr 100 år eller sjeldnere

Betegnelse Skade på person Skade på miljø Materielle skader
Katastrofal Død eller alvorlig personskade Svært alvorlig miljøskade Fullstendig materiell ødeleggelse
Meget kritisk Kan resultere i død Alvorlig miljøskade Alvorlige materielle skader
Kritisk Større personskader Betydelig miljøskade Betydelige materielle skader
Farlig Små person skader Mindre miljøskade Mindr materielle skader
Ufarlig Ikke personskader Ubetydelige miljøskader Ubetydelige materielle skader


Risikoen rangeres ved å vurdere sannsynlighet og konsekvens. Ved å sammenligne sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den, vil det fremkomme hva som må prioriteres og gjøre noe med. Tiltakene planlegges mot de forhold som innebærer størst risiko for skade og tap, og som kan skje med høyest sannsynlighetsgrad.

Arkivering:
Ferdigbehandlede dokumenter skal oppbevares i lokalt HMS-system.

7.3 Brannvern

Formål: Sørge for at Tysfjord kommunes brannberedskap er organisert i samsvar med de krav som er satt i Forskrift om brannforebyggende tiltak og branntilsyn.

Omfang:
Tysfjord kommunes bygninger, anlegg, lagre, områder hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø, eiendom eller produksjon.

Målgruppe:
Alle ansatte i Tysfjord kommune.

Ansvar:
Ledere har det overordnede ansvaret for å påse at de ansatte som bruker av bygningene ivaretar pliktene etter brannvernlovgivningen. Alle institusjoner i Tysfjord kommune skal ha en brannvernleder. Vedkommende skal ha de nødvendige fullmakter til å kunne fatte beslutninger sammen med brannvernmyndighetene under branntilsyn. Alle ansatte har et selvstendig ansvar i forbindelse med brannsikkerheten og ved eventuelle brannsituasjoner.

Fremgangsmåte/ branninstruks: Hver institusjon skal lage branninstruks med prosedyre for tiltak
  • straks brann er oppdaget
  • evakueringsplan.
Hver arbeidsplass:
  • skal ha en egen brannvernleder
  • bør ha minst en årlig øvelse
  • alle nyansatte skal gis opplæring i brannvern
  • skal ha etablerte rutiner i forhold til virksomhetens art og risiko
  • skal ha manuelt slokkeutstyr
  • skal daglig påse at rømningsveiene er ryddige og tilgjengelige.
Det skal utarbeides:
  • instruks for brannvernleder
  • plan for brannøvelser
  • tegninger som viser branntekniske installasjoner og rømningsveier
  • oversikt over tekniske brannverntiltak
  • oversikt over ansvarsfordeling ved brannsikkerhetsarbeidet/branner
  • oversikt over brannøvelser
  • oversikt over vedlikeholdsavtaler av branntekniske anlegg.
Ved brann må du handle raskt, riktig og rolig i denne rekkefølge:

Varsle ----- Redde ----- Slokke ----- Lukke

Arkivering:
Ferdigbehandlede dokumenter skal oppbevares i enhetens HMS-system.

7.4 Opplæring HMS

Nye ledere/verneombud og AMU’s medlemmer skal gjennomgå HMS opplæring.

7.5 Årlig systemrevisjon av HMS håndbøker

Formål:
Sikre at HMS-systemet/håndboka er etablert og oppdatert. Det skal også sikres at det finnes nødvendige prosedyrer som tilfredsstiller kravene i gjeldende lover og forskrifter, samt at prosedyrene etterleves i praksis.

Omfang:
Revisjon av HMS - håndbøkene skal foretas minimum en gang i året for å påse:
  • at det eksisterende HMS-systemet fungerer.
  • om det har vært endringer i institusjonene slik at det fører til endring for hvilke lover og forskrifter som gjelder og/eller
  • om det er kommet nye lover og forskrifter som berører institusjonene eller om noen lover og forskrifter er endret eller opphevet.
Målgruppe:
Ledere med personalansvar, systemansvarlig, verneombud.

Ansvarlig:
Etatslederne og ledere på verneområder.

Fremgangsmåte:
Rådmannen og systemansvarlig tar initiativ til systemrevisjon overfor etatsjefene. Etatsjef planlegger og forbereder revisjonen i samarbeid med verneombud. Leder skal i samarbeid med verneombud revidere HMS-håndbok for sin egen enhet og systemansvarlig skal revidere HMS –hovedbok.

Revisjonsområder kan deles i to deler:
Inndeling ut fra organisasjonskartets ansvarsfordeling. Her revideres alle HMS-forhold.

Inndeling ut fra saksfelt innenfor HMS. Dvs. at man reviderer på brann, ytre miljø, el. tilsyn, arbeidsmiljø etc. i tur og orden.

Revisjon kan foregå ved:
Intervju/samtale enkeltvis eller gruppevis, gjennomgang av registreringer, statistikk m.m. gjennomgang av dokumentasjon og HMS-håndbok.

Revisjonsrapport skal behandles i AMU som skal behandle plan for HMS-aktivitetene, og skal ha løpende informasjon og innblikk i hvordan arbeidet utvikler seg.

Til toppen av siden